Godboka.com

Anne B. Ragdes fjerde Neshov-roman

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Tittel: Alltid tilgivelse

Forfatter: Anne B. Ragde

Forlag: Forlaget Oktober

Sjanger: Roman

Utgivelsesår: 2016

ISBN: 978-82-495-1696-4

Jeg har likt den forutgående trilogien, og det var med høye forventninger jeg satte meg til å lese «Alltid tilgivelse». Og Ragde leverer som vanlig, dette er velskrevet, godt fortalt og rørende – en skikkelig feel good-roman.

Langsomt åpnet han boka igjen og fabt frem til riktig side. Lyset fra leselampen viste ham skyggen i det dype hakket fra neglen. I morgen ville hun ikke ha noe å spørre om, nå visste hun alt hun trengte å vite om ham, han kunne lese videre.

Det er den gamle vi møter først i handlingen, han som i alle år gikk for å være Anna Neshovs mann og faren til Tor, Margido og Erlend. Mens han i virkeligheten var halvbroren deres, og de alle var sønner av bestefar Tallak. Han bor nå på sykehjem og har nettopp hilst på en ny pleier som han syntes spurte og grov litt vel mye. Torun, som rømte fra Neshov i slutten av «Ligge i grønne enger» bor fortsatt sammen med hundekjøreren og aksjespekulanten Christer  som fortsatt bedrar henne med andre kvinner.

Hun merket seg at han ikke hadde kastet reinskinnene på sledene som ventet utenfor, altså skulle Iris bli nødt til å vippe frem stjerten i friluft, det var ni minus ute, men han var sikkert kjapt ferdig, han var sprengkåt når han knullet i løypa. Da holdt han hardt i sledebremsen med høyre hånd mens han tok hoftetak på den fremoverbøyde kvinnen foran seg med venstre hånd. Også dette visste hun alt om. Og lyden idet han var ferdig. 

Erlend og Krumme har i Kjøbenhavn fullt opp med ikke mindre enn tre småbarn som de har fått sammen med sine lesbiske venninner, hvorav den ene fikk tvillinger. Margido driver sitt begravelsesbyrå, med kistelager på Neshov som ellers står tom og forlatt med jorda forpaktet bort. Han blir både lettere sjokkskadd og vedlig glad da Torun plutselig dukker opp uanmeldt hjemme hos ham en kveld og ender med å sove over på sofaen og bli et par dager.

Det er et fint gjensyn med karakterene vi har blitt glad i gjennom de tre foregående bøkene Ragde gir oss i «Alltid tilgivelse». Lite å trekke for her, bortsett fra at jeg syntes slutten kom litt brått, jeg savnet liksom litt mer samling av de ulike handlingstrådene gjennom fortellingen.

Men for de som har likt de foregående Neshov-bøkene, er «Alltid tilgivelse» så absolutt også et must, anbefales!

 

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *