Godboka.com

Armand Tegnseth på reise

Vi skal snike oss bort på storbyferie sammen, Berit og jeg. Av alle steder ville hun til Stockholm der hun i sin tid møtte ektemann Göran Swan. Vi møtes på bussterminalen hvor vi skal entre en buss som tar oss strake veien til Stockholm. Turen kommer til å ta noen timer med flere stopp underveis. Jeg hadde sett for meg en evig lang tur i en stekeovnsvarm buss, men bussen er tipp topp den med airconditioning og god sittecomfort. Toalett om bord er det også. Så det blir en fin busstur. Berit er blid og jordbærsøt. Vi er glade over å være sammen og begge gleder vi oss til turen, denne første reisen vi gjør sammen. Jeg har aldri vært i Stockholm før og ser frem til å få se byen, som jeg har hørt skal være flott og vel verdt et besøk. Gleder meg til å se Stockholm sammen med Berit som kjenner den. Underveis leser vi i hver vår bok, og ei stund sover Berit på skulderen min med sin varme pust ned på mitt åpne skjortebryst og det velluktende håret sitt kilende mot kinnet mitt.

 

Vi går av utenfor Cityterminalen i Stockholm etter seks-sju timer. Der praier vi en drosje for å kjøre oss til «Røda båten», det flytende pensjonatet vi skal bo på langs Söder Mälarstrand et sted. En afrikaner kjører drosjen.

«Hvor kommer du fra?» spør Berit. Han forstår ikke, og hun må til på engelsk.

Han flirer over spørsmålet og svarer «Pirateland, you know!»

«You meen Somalia?» spør jeg.

«Yes, yes! Pirateland!» ler han.

Berit spør videre om hvor lenge han har vært i Sverige, mens jeg melder meg litt ut av samtalen. Ser ut av bilvinduet der vi kjører, på Stockholm badet i sol under knallblå himmel. Stor. Vakker. Europeisk. Kontinental. Til sammenligning som hovedstad blir jo Oslo bare som en småby å regne mot dette her! Jeg gleder meg faktisk veldig her nå, til å se nærmere på denne byen! Fremme på «Røda båten», får vi innkvartert oss hos en liten fetladen fyr med pipestemme. Vi kommer oss ned og inn på rommet, en trang liten lugar med køyeseng på hele den ene veggen, speil over mye av den andre veggen og et koøye på skipssideveggen nesten oppe under taket som slipper inn lydene utenfra til oss. Berit kommer seg rett ut av sommerkjolen og opp i underkøya med meg på slep, som vanlig ikke det minste vanskelig å be, jeg. På sengebunnen i overkøya er det skrevet og risset inn en masse, blant annet fra andre elskende par som har ligget her. «We made love here on the 15 of July 2006. Eduardo and Alicia». «We fucked each others brains out on this bunk! Carol and David». Og på noe vis gjør dette elskoven bare enda heitere og villere for meg ved tanken på at andre har ligget akkurat her og hatt seg før oss.

«Det er så vilt opphissende å elske og samtidig tenke på at det går folk forbi rett der ute!» kniser Berit etterpå og kryper så tett, tett inntil meg som hun alltid pleier etter elskov, som vil hun prøve å krype helt innunder huden på meg.

”Var jeg din første, Armand? Var du jomfru da jeg sugde deg av i kjellerboden den første gangen?”

”Ja.”

”Jeg forstod nesten det. Ja, selv debuterte jeg tidlig seksuelt. Har vel hatt omtrent 100 menn, tror jeg. Og jeg har gjort mye rart, spesielt mens jeg bodde her i Stockholm som ung. En gang var jeg med to menn hjem fra byen. Strippet for dem og hadde trekantsex med dem. En annen gang hadde jeg trekantsex sammen med ei venninne og en fyr hun var interessert i. Siw sugde ham, mens jeg klinte med ham. Vi ble nesten eskortepiker også vi to, da en drosjesjåfør prøvde å overtale oss til det, og vi så lett-tjente penger i det. Jeg har faktisk solgt sex også, en gang. Jeg sugde av en fyr for to tusen, lett-tjente penger, det tok jo bare et par minutter, vettu!”

Jeg ligger og tenker at vi trengte kanskje ikke å gjøre denne greia der vi forteller hverandre alt heller, men jeg får meg ikke til å si noe. Så elsker vi en gang til.

 

Etter hver vår dusj i et knøtt av et bad framme i baugen, går vi ut igjen i sommer-Stockholm. Først et stykke langs Söder Mälarstrand, så over Centralbron og inn i Gamla stan. Som å tråkke rett inn i middelalderen, er det! Og umiddelbart elsker jeg det og nyter å være her, akkurat her, akkurat her på denne plett på jord! Og jeg ser på Berit at hun har det akkurat på samme måten. Hun ville kikke i et par småbutikker, og etterpå finner vi et bord på en uterestaurant. Jeg drikker en starkøl og Berit et glass hvitvin. Etterpå vandrer vi videre hånd i hånd og fingertvinnende, og med ett står vi ved Kungliga slottet.

«Så stygt og dystert det er!» sier Berit. «Jeg har alltid syntes det. Det norske er da mye penere, syns du ikke?»

Og jeg sier meg enig.

 

Vi finner ut at vi trenger svenske kontanter og vandrer videre fra slottet på jakt etter en minibank, tar ut svenska kronor, vandrer litt mer og finner en hyggelig kinesisk restaurant å spise på, Berit en eksotisk blekksprutrett drevent med pinner, og jeg en helt ordinær biff chopsuey med kniv og gaffel. Etterpå er det blitt tidlig kveld, men Stockholm er fortsatt varm og full av liv. Men vi to er nå skjønt enige om å gå tilbake mot det flytende pensjonatet vårt, litt slitne som vi fortsatt er etter den lange bussreisen. Vi skal være her i to dager til og ser ingen grunn til å forhaste oss og stresse heller. Dessuten har dette myke, innbydende kommet over Berit igjen og vekket begjæret i meg på ny. Vi stormkysser og er allerede i gang med å rive og slite i klærne på hverandre før vi engang har kommet oss helt inn på lugaren igjen. Og vel innenfor kaster vi ikke bort noen tid.

«Ta meg stående her foran speilene!» gisper Berit. «Det tenner meg sånn å se speilbildet vårt mens du tar meg!»

 

Neste morgen i frokostbufféen oppe i båten, planlegger Berit og jeg dagen sammen og kommer til at vi vil ta omvisningstur med båt fra borte ved Nybroplan. Det skulle være en sånn hop on og off tur som skulle ta oss innom de viktigste stedene, Wasa-museet for eksempel som vi har bestemt seg for å se sammen. Det er to firmaer som kjører båtsightseeing fra bryggekanten der borte. Vi tenker at det nok er litt hips om haps hvilket og kommmer oss med første båt som skal ut. Det er deilig å farte ut  i båten nå i varmen, litt lufting og en og annen sjøsprut er det jo alltid i åpen båt, og vannskorpas alle solsmil glitrer om kapp under like blå og skyfri himmel som i går. Sommer. Stockholmssommer. Sol, sjø, Berit og meg, gryende begjær for hverandre igjen, alt på plass for en ny god dag, føler jeg! Vi drar ut via Vasa-museet som første stopp, og der går vi av. Skipet er svart å se på. Beksvart, og Berit forteller at det er av stoffet de hadde satt det inn med etter hevingen for å drive vannet ut av treverket. Det er mektig enormt, under det nede på gulvet blir man uendelig liten, og oppe i høyden der man kan se ned i det fra den langstrakte spaserbalkongen virker det bare enda større.

 

Etter Vasa går vi ikke i land mer, blir bare i båten. Innom Skeppsholmen, Gröna Lund, forbi Viking Line’s cruiseskip, Fotografiska Museet, Gamla Stan, slottet og tilbake til Nybroplan. Hele veien med Berit ivrig fotograferende og jeg med alle sanser spillåpne. Lukt og sprøyt av saltvann fra solskinnglitrende sjø, og på alle kanter den staselige gamle byen med alle sine vakre bygninger. Etter båtturen vandrer vi gatelangs i flere timer og spiser sushi på et hyggelig lite sted i dag. Kommer tilbake til «Røda båten» med mye kveld igjen og bestemmer oss for å spasere mer, så vi går vårt flytende pensjonat forbi og fortsetter nedover Söder Mälarstrand. Passerer etter hvert flere sluser, og Berit fotograferer ivrig fortsatt. Hjemturen etterpå er varmt henderholdende og full av begjær mellom oss, vi kan begge knapt vente med å komme oss tilbake på lugaren igjen nå!

 

Den siste dagen vår i Stockholm, vil Berit shoppe, men kameraet er som alltid med også i dag. Langs Söder Mälarstrand mot sentrum foregår det arbeid nedenunder oss. Vi passerer en container med en arbeider i hjelm oppi. Han er opptatt med å løsne en presenning som dekker noe av containeren, og da det lykkes ham står han med ett der i en sky av støv hele mannen, noe Berit naturligvis tar bilde av. Arbeideren legger merke til det, og først ser han sur ut, men så lar han seg naturligvis sjarmere av Berits strålende og vinnende smil. Hun får shoppet seg noe nytt tøy, og vi tar lunsj på en fortausrestaurant. Etterpå tar vi heisen opp ved Slussen for å gå innover mot Södermalm. Her oppe fra er utsikten helt fantastisk. Vi ser alt det vi hadde vært innom på båturen og mer til, mye mer til. Evig langt bortover byen ser vi nå, dette er et maleri av en utsikt, og Berit knipser ivrig løs igjen. Vi stopper ved en isbod som selger fransk iskrem, og slikkende på hver vår fortsetter vi å gå. Plutselig befinner vi oss i Fiskargatan, der Lisbet Salander kjøper seg luksusleilighet i bind to av Stieg Larssons Milleniumtrilogi. Så utenfor et staselig inngangsparti doppdager jeg brått til min egen og Berits henrykkelse at det faktisk var akkurat den inngangen de brukte! Jeg kjenner den igjen fra de to siste av filmene, den var karakteristisk nok å gjenkjenne til at jeg er sikker i min sak. Litt slitne av å gå blir vi sittende og hvile ei stund på en benk utenfor et diakonalt sykehus. Etterpå beveger vi oss i smågater helt inn mot Söder. Roter oss litt bort på vei tilbake mot heisen vi hadde kommet opp med. Vi bestemmer oss for å krysse en kirkegård vi kommer til. Et lite stykke innenfor porten der faller blikket mitt på en gravstein.

“Berit!”

“Ja?”

“Kom og se hvem som hviler her da, du!” sier jeg.

Det står Cornelis Wreesvig på steinen.

“Oi!” gispet Berit. “Så det er her han ligger altså, wow!”

Naturligvis må jeg fotograferes sammen med Cornelis før vi går derfra.

 

Tett omslynget i køya den kvelden ønsker vi at vi skulle bli lengre i Stockholm.

“Takk for en fantastisk tur, Armand!” hvisker Berit.

”Selv takk, Berit!”

Så elsker vi en gang til.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *