Godboka.com

Bjørn Beltø igjen!

Tittel: Nostradamus’ testamente

Forfatter: Tom Egeland

Forlag: Aschehoug

Sjanger: Spenningsroman

Utgivelsesår: 2012

ISBN: 978-82-03-35001-6

 

«For en tid tilbake tilbrakte jeg en uke i Firenze. Det var der det skjedde. Jeg skal fortelle historien så godt jeg kan. Om alt som hendte den uken i Firenze. Jeg vet ikke riktig når, eller hvor historien begynte. Ikke egentlig. Jeg vet ikke hvordan den slutter heller. Ikke ennå.»

Tom Egeland legger raskt fortellerstemmen i munnen på hovedpersonen selv i Nostradamus’ testamente. Dette er Tom Egelands fjerde krimfortelling om antihelten Bjørn Beltø, denne nervøse albinoen som er arkeolog og amanuensis ved Universitetet i Oslo. Jeg er i godt selskap her jeg nå ydmykt anmelder denne boka, og det har før vært ment at denne er for lik det tre foregående. Ja, mon det? Men hvorfor ikke det? spør jeg da. Hvorfor i all verden avvike fra en suksessoppskrift? Jada, jeg er sikkert lett å please, som den sucker’n for kodekrim  jeg er. Men er ikke det flott da, at jeg har en god leseopplevelse med ei bok? Funker bra for meg i alle fall!

Beltø er i Firenze for å høre professor Lorenzo Moretti holde foredrag om koder og skjulte budskap i manuskripter fra senmiddelalderen og renessansen, da denne overrasker og trollbinder sitt publikum med å projisere et gammel dokument ut på lerretet foran dem. Et til da ukjent brev fra spåmannen Nostradamus til den mektige Medicifamilien i Firenze i 1565, hvor det henvises til mytiske begreper som Delfi-amuletten, via Cæsars skatt og ende til Paktens ark! Og Gud? Og til Nostradamus antatte testamente, forfattet på dødsleiet, ifølge Encyclopædica Britannica et sannsynligvis fiktivt manuskript. Og til et Djevelens bibliotek, forvaltet og beskyttet av tempelriddere. Alt dette lover professoren å komme nærmere inn på neste dag etter frokost, men slik går det ikke, for Moretti overrasker publikum enda mer denne dagen ved å bli kidnappet rett fra scenen i auditoriet av bevæpnede menn.

Det er den hemmelige munkeordenen Vicarius Filii som står bak kidnappingen, professorens sønn Silvio er også borte, og nå starter jakten på Nostradamus’ testamente for alvor også for Bjørn Beltø som helpeløst fortapt hjelper for kona Angelica Moretti.

«Jeg var allerede fortapt. For et naut jeg er. Et naut! Klart jeg skal hjelpe deg! Det er bare å innrømme: Jeg hadde gått hen og forelsket meg i Angelica Moretti. Om hun skjønte det? Selvsagt. Kvinner merker alltid slike ting. De er utstyrt med et følsomt sanseapparat som gjenkjenner en forelsket mann bak hans beskyttende murer av latter, påtatt likegyldighet, ironi og overdreven raping.»

Som vanlig er Beltø forelsket i feil kvinne, en kvinne som er helt uoppnåelig for ham, og sammen jakter de seg gjennom gamle kilder mot svaret på gåten, hele tiden med Vicarius Filii, som holder professor Moretti og sønnen fanget, tett i hælene på seg. Spenningen holdes tett og godt oppe både i kodejakten og på actionplanet og gjør Nostradamus’ testamente til ei av disse bøkene som det er så vanskelig å legge fra seg.

Og dermed har Tom Egeland lyktes igjen, i alle fall med å treffe meg som leser.

Hvorfor?

Storyen, drivet i handlingen, språket – kort sagt, «hele pakka» som er  Nostradamus’ testamente.

 

Ser spent frem mot neste Beltø-fortelling!

 

TE1

 

 

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *