Godboka.com

Dag Solstad

Dag Solstad er en av samtidsforfatterne våre som jeg liker veldig godt å lese. Han er opprinnelig fra Sandefjord, f. 1941.

 

Som ung begynte han som Blindernstudent, men hva han egentlig fullførte av studier der vet jeg ikke. I et intervju en gang uttalte han at begynte som student, fordi han da kunne få studielån fra lånekassen, og det var en god ting for en ung mann som ønsket å skrive bøker. Han har etter debuten med novellesamlingen Spiraler i 1965 mange romaner og også noen andre slags bøker på samvittigheten, bl.a. har han skrevet bøker om flere fotball-WM sammen med Jon Michelet. Han har mottatt en rekke litteraturpriser gjennom åra, den høyest hengende av dem var Nordisk Råds litteraturpris i 1989 for romanen han ganske enkelt hadde kalt Roman 1987.

 

Jeg opplever at han skriver svært godt om det å være menneske. Det er ikke nødvendigvis så mye handling i en del av romanene, men det gjør dem ikke stillestående eller kjedelige, fordi han beskriver menneskers tankeverden og indre landskap så fascinerende og godt. Språket og stilen hans er noe for seg selv. Hans tekster har visstnok vært holdt fram som skrekkeksempler på hvordan det ikke skal skrives av universitetsfolk, bl.a. på norskstudiet. Han er glad i lange perioder fulle av innskudd, en periode kan godt vare en halv bokside noen steder hos Solstad, og dette var vel også noe av det han ble hengt ut for på universitetet. Man skulle tro dette ville gjøre ham veldig tung å lese, men på mirakuløst vis greier han å ikke bli tunglest heller, snarere tvert i mot vil jeg si.

 

Han er for mange kanskje aller best kjent for Gymnaslærer Pedersens beretning om den store politiske vekkelsen som har hjemsøkt vårt land, om AKP-ML-bevegelsen. Denne er jo også filmet nå i senere år. I romanen Forsøk på å beskrive det ugjennomtrengelige, 1984 er den førstnevnte romanen bakgrunnstema for noe av handlinga og dialogen. Solstad skriver her seg selv inn i fiksjonen i begynnelsen av fortellingen.

 

 

Denne gang legger jeg beretninga i munnen på meg sjøl, og da åpner den, enten dere trur det eller ei, med at hovedpersonen slår forfatterens (altså mitt) telefonnummer i den hensikt å oppnå en avtale for å diskutere hans (altså min) forrige roman (“Gymnaslærer Pedersens beretning…”) som har gjort et dypt (om enn feilaktig inntrykk på han.) 

[ ]

 – Fordi jeg har lest boka, Dag. Du har skrevet en vittig farse, prøv bare ikke å nekte for det. Tenk på scenen der gymnaslæreren sykler på vannet (fjerde gang!) Hvis ikke det er en humoristisk avsløring av revolusjonsromantikken din, ja hva i all verden er det da? Og slik er det jo hele veien. Humor opp og humor in mente. Jeg må innrømme at jeg humret hele tida mens jeg leste den.

            Jeg blei målløs. Dette hadde jeg ikke venta meg. Det var ikke derfor jeg hadde gått ut i vinterkvelden for å møte AG, her på Theatercaféen. Jeg hadde ikke ord for å beskrive det jeg nå følte, og derfor gjorde jeg det eneste jeg i denne situasjonen fant det forsvarlig å gjøre. Jeg reiste meg opp og BRØLTE. Jeg stod midt i Theatercaféen, lent til en slank søyle, ved mitt eget bord, og brølte et langtrukkent brøl utover det festlige lokalet. Musikken stilna momentant.

 

Hva som går hjem hos lesere er jo alltid subjektivt og en smakssak. Jeg kjenner de som synes Solstad har vært tung å lese, men personlig synes jeg altså ikke det, alle hans lange perioder fulle av innskudd til tross. Jeg har bare en liten ting å arrestere ham for et sted i samme bok som nettopp nevnt. Der hvor han beskriver en biltur fra Oslo nedover til Vestfold hvor lokalbefolkningen bedriver isfiske på fjorden rett nord for Holmestrand. Solstad skriver om Holmestrandensere som fisker. Det heter Holmestranding, ikke Holmestrandenser. Solstad, som er Vestfolding selv, burde vel visst dette kanskje, men det er lett å tilgi ham dette lille feilskjæret på isen sør av Sandebukta.

 

Dag Solstads bøker, en anselig mengde etter hvert, er etter min mening et forfatterskap vel verdt å stifte bekjentskap med hvis du ikke allerede kjenner det.

God lesing!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *