Godboka.com

Djevelmasken av Tom Egeland

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Tittel: Djevelmasken

Forfatter: Tom Egeland

Forlag: Aschehoug

Sjanger: Spenningsroman

Utgivelsesår: 2016

ISBN: 978-82-03-36051-0

Alltid spennende med en ny Bjørn Beltø-roman fra Tom Egelands hånd, og han skuffer ikke denne gangen heller. Handlingen er i sin helhet  lagt til Juvdal denne gangen, den oppdiktede bygda som jevnlig har dukket opp i Egeland-bøker helt fra den første gang ble introdusert i debutboka «Stien mot fortiden/Ragnarok». Det har der skjedd et drap som ser ut til å ha fellestrekk med to tidligere mystiske drap i 1708 og 1963 og som settes i forbindelse med en djevelmaske.

Av både Kripos, politidirektør og biskop er Bjørn Beltø sendt til Juvdal for å bistå det lokale lensmannskontoret. Han er der som en slags sakkyndig på okkultisme og djelveltro i kraft av å være arkeolog og ha spilt den rollen han har i oppklaring av tidligere saker. Selv føler han seg langt fra sikker på om han er kompetent og rett mann for oppgaven, og tvilen blir ikke mindre av den mildt sagt kjølige mottakelsen han får ved lensmannskontoret i Juvdal da han ankommer. Lensmannen er alt annet enn imøtekommende, nærmest fiendtlig innstilt til Beltø, virker det som.

«En ung mann er død,» avbrøt lensmann Eilert Dalen og låste blikket sitt i mitt. Han tok et skritt i min retning. «Kanskje finnes det en forbindelse til de gamle sakene. Kanskje ikke. Men jeg kan forsikre professoren om at politiet er i stand til å finne ut av det selv.» Jeg er ikke den som liker å trenge meg på. Jeg kom ene og alene fordi jeg ble bedt om å hjelpe til. Jeg trodde jeg var ønsket. Ingen hadde forberedt meg på slikt uforstilt mishag. Jeg tenkte: Hva i himmelens navn har jeg her å gjøre?

Allikevel Bjørn Beltø går som vanlig i gang med det han kan best, å nøste opp i gamle spor. Ikke uventet henger de to historiske drapene sammen med det som nå etterforskes, og gradvis finner han flere av puslespillbitene og greier å sette dem riktig sammen.

Jeg måtte smile. Det var takket være dette bibelstedet jeg hadde resonert meg frem til koden 777. Jeg tenkte: Bjørn, du er på rett vei! Forsiktig løftet jeg på den første trestaven. Den var overraskende tung. Noe hvilte på den inni selve låsen. Jeg kjente hvordan bevegelsene fikk noe i den innvendige mekanismen til å flytte på seg.

Velskrevet og godt fortellerhåndverk fra Tom Egelands side som vanlig. «Djevelmasken» var denne sommerens leseopplevelse for meg – anbefales!

uten navn2

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *