Godboka.com

God romandebut av Takle

Tittel: Sjiraffen
Forfatter: Dan Takle
Forlag: Comino Forlag
Sjanger: Roman
Utgivelsesår: 2013
ISBN: 978-82–999057-5-6
Romanen «Sjiraffen» av Bergensforfatteren Dan Takle er en murstein av ei bok, men slett ikke tung å lese av den grunn. Dette er en underfundig og tidvis morsom fortelling om hovedpersonen Arne og andre lærere på Haugen skole og lett å kjenne seg igjen i som pedagog selv. Men dette handler om mer enn lærere og skolemiljø. Blant annet handler det om dyr, ikke bare av arten sjiraff, helt fra første linje av, i prologen som begynner med skildringen av en kjempekanin.
Langstrakt oppå sofaryggen ligger en kanin. Det er en stor, brun og atlestisk bygd kanin med store ører og enorme, kraftige bakbein som ligger utstrekt i full lengde bak den. Fra nesetipp til bakpote måler den vel nærmere 80 cm. Hadde du noen gang fått den til å stå stille på en badevekt, ville vekten ha vist nesten 6 kg.
Men det dukker også opp en sjiraff, det reddeste dyret av alle, til tross for at det er i stand til å sparke ihjel løver. Og menneskene er redde som sjiraffen i denne fortellingen. Vi får et innblikk i det muslimske miljøet i Bergen, og treffer somaliske jenter som er redde, her er religiøst konfliktstoff og fremmedfrykt. Men dypest sett handler «Sjiraffen», som så mye annen skjønnlitteratur naturligvis, om det å være menneske, om å greie seg som best man kan gjennom dette livet og om å å bry seg om og strekke ut ei hånd til andre der man kan det.
Språket er godt og levende, ikke minst i dialogene som er troverdige, som leser kjøper du at, jo, folk snakker jammen sånn!
 Du kan da ikkje…Johannesen formelig skalv av opphisselse…sammenligne vår Gud med…
– Din gud mener du vel.
– Nei unge mann, no syns eg faktisk du skal være litt forsiktig med kor hen du tråkker. Her snakker vi tross alt om flere tusen års kulturarv og ikkje minst de verdiene landet vårt er bygd opp på.
– Pølsevev! De der oppdiktede figurene der har ikke bygd opp nokke som helst.  
– Fnys!
– Men hva vil dere gjøre da? Forby hodeplaggene helt? Nå haglet det med innspill fra alle bauger og kanter. Men Arne følte fortsatt at han satt med dirigentstokken. Alle spørsmål rettet seg liksom mot ham.
Men dette ikke bare ei bok om redsel mennesker imellom. Her er er også romantikk. Og kaninen er med også i den varme og harmoniske slutten, som falt meg veldig i smak, en sucker for happy endings som jeg er.
Menneskene er våkne, og Hoppalong ligger ekstra stille nå for ikke å forstyrre dem. Sant og si er bare en av dem våken, og han ligger også musestille og ser på den andre som sover. Arne kan ligge slik i timesvis. Våkner han tidlig, ruller han seg bare lydløst over på siden og nyter synet av henne der hun ligger. Har det virkelig tatt ham nesten 40 år å skjønne at det går an å ha et menneske med seg i sengen uten å bli stiv av skrekk?
– God morgen du, sier hun søvning, og åpner de store brune øynene. Selv i halvsøvne glitrer de, og han kan ikke huske å ha sett noe vakrere. 
«Sjiraffen» bør definitivt finne veien inn under juletrærne i år, dere!

 

 


 

last ned (13)

 

 

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *