Godboka.com

God debutroman!

 

Tittel: Underveis        
Forfatter: Øivind Georg Johansen
Forlag: Reid forlag
Sjanger: Roman 
Utgivelsesår: 2013
ISBN: 978-82–99935-50-0

 

«Av og til, når det hender begivenhetsrike ting i mitt liv prøver jeg å stoppe opp for å observere andre ting som hender i samme øyeblikk. Det kan være noe så enkelt som at en skøyteløper gjør en bra prestasjon den dagen.»

Slik starter romanen «Underveis» av Øivind Georg Johansen. Dette er ei bok som er lett å lese og vanskelig å legge fra seg. Hovedpersonen, en middelaldrende musiker, kommer hjem til Norge igjen etter år i utlendighet som restaurantmusiker. Han begir seg til hytta si i Nordmarka, og så begynner selve historien. En historie holdt i nåtid, men som samtidig en del av tida tar leseren med tilbake i tid gjennom jeg-personens tanker og minner og som foregår på Gran Canaria, i Nordmarka, ved innsjøen Øyeren og i Oslo.

Jeg liker denne fortellingen, finner gjenkjenning i den, ting jeg kan identifisere meg med. Kanskje ikke så rart siden jeg er en middelaldrende mann selv, om enn ikke musiker. Han føler at livet hans liksom har sporet litt av da han vender tilbake til hjemlandet, at han trenger å stake ut en ny kurs for det og finne seg selv litt igjen. Og naturligvis er det jenter med i historien, jeg ville blitt skuffet hvis det ikke hadde vært det! Uten å ville røpe for mye av handlingen, kan jeg si såpass som at boka ender i gode fremtidsvyer og håp.

«Jeg hvisker inn i øret hennes på mitt eget språk.

– Vi skal klare dette

– Vi skal faen meg klare dette.»

Så enkelt og samtidig så sterkt kan det gjøres med bruk av dialog og replikker, en kunst Johansen behersker godt.

Han beskriver også veldig godt; tanker og minner, lokalhistorie, geologi, artige gamle sportsresultater, naturen. Enten har Johansen en svært god allmennkunnskap, eller så må han ha gjort grundig research av mange ting. Kanskje er det en blanding av begge deler.

Det jeg kanskje liker aller best i «Underveis» er de gode naturskildringene hans. Her står han etter min mening ikke langt til bake for Fønhus for eksempel og andre gode naturskildrere.

«Vannføringen var lav, uvanlig lav til årstiden å være. En beskjeden, beroligende klukking var å høre fra bekken i bunnen av dalføret der den sildret frem mellom forvitret kalkstein, hornfeldts, nordmarkitt og forskjellige typer av skifer. På begge sider av bekken vokste det løvtrær, mest or, men også innslag av bjørk og rogn og noen få bartrær. Stien fulgte bekkeløpet nesten parallelt i dalbunnen. Våren var kommet tidlig i år, knoppene på oretrærne hadde bristet, og grønne friske blad var i ferd med å folde seg ut. Noen trær bar preg av at elgen hadde hatt seg et måltid.»

Flott skildret!

Jeg har flere gode grunner for å anbefale Johansens bok for nye lesere.

* Den har en god fortelling.

* Den har et levende og godt litterært språk.

* Den har troverdighet – han har evnet å beskrive en hovedperson som både virker ekte og som jeg som leser kjente meg igjen i.

Merk dere navnet Øivind Georg Johansen, folkens! Dette blir neppe det siste vi får å høre, eller rettere sagt lese, fra denne karens side, tror jeg. Håper i alle fall ikke det!

ØGJ3

1 comment

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *