Godboka.com

Her hos de levende av Levi Henriksen

 

 

 

 

 

 

Tittel: Her hos de levende
Forfatter: Levi Henriksen
Forlag: Gyldendal Norsk Forlag AS
Sjanger: Roman
Utgivelsesår: 2017
ISBN: 978-82-05-50133-1

“Her hos de levende” er en skildring av en far og en sønn og begges oppvekst i et retrospektivt handlingsforløp innenfor en nåtidig rammefortelling. Levi Henriksen skriver tilsynelatende om seg selv og sin egen far, hvor selvbiografisk dette er vet han vel bare selv, men jeg-personen med fortellerstemmen er omtrent på hans egen alder, heter Henriksen og er en kjent musiker. Han er en middelaldrende mann i en midtlivskrise som flytter inn i sitt barndomshjem, for lengst solgt, men nøklene har han fortsatt. Kun en seng står igjen der. Og han har med seg to malerier, som bestefaren hans i sin tid malte. Han tenker mye på sin egen far, dennes oppvekst og liv og deres siste samtale da faren lå for døden.

Spørsmålet hans var ment å være helt åpent, men svaret mitt endte med å lyde som et løfte. Det er vanskelig å ikke tenke på dette nå mens jeg åpner døra til det som en gang var hjemme. Nå er det blitt et mausoleum. Oktober fortoner seg enda kaldere inne enn ute, og av gammel vane tar jeg etter lysbryteren, før jeg kommer på at strømmen for lengst er stengt av.

Hovedpersonen jakter svar på uavklarte spørsmål i familiens historie. Faren Hermann var skihopper som ung, og ble senere vinterhater og overbeskyttende far. Farfaren var først baker, så småbruker. Han hadde kunstnerambisjoner innen maleri og døde ung fra kone og fem unger. Da enka giftet seg igjen, viste stefaren, Tater-Stefanus, seg raskt å være en sadist av en drukkenbolt som mishandlet og terroriserte både henne og stesønnene, bare søstrene i søskenflokken lot han tilsynelatende i fred. Stefanus gjorde moren med barn, lillebroren Sverre, og han behandlet ikke sin egen sønn stort bedre enn de eldre stebrødrene. Jeg-fortelleren oppsøker underveis en gammel venn og arbeidskamerat av faren med de ubesvarte spørsmålene sine.

Kan du huske om han var opprørt eller virket ute av seg for noe på den tiden? 

Sigsten synker tilbake i stolen, og for første gang under samtalen er det som om alderen tar ham igjen.

– Det har jeg ingen erindring om. Jeg kan ikke huske at det var noe med faren din jeg aldri forstod.

Jeg vet ikke hva jeg skal si. Vet jeg burde la det ligge. De halvtenkte tankene. De skrudde ideene. Den maniske sida av personligheten min, det Elvira kaller å male med bare de mørkeste fargene på paletten.

– Kanskje han hadde en annen? sier jeg.

– Gutt, det virker nesten som du bruker de døde som unnskyldning for å slippe å leve sjøl.

Alle svarene han søker finner fortelleren ikke, men han finner etter hvert mer ro og forsoning med egen fortid og familiehistorie. Denne romanen er godt fortalt og velskrevet med en litt overraskende slutt. “Her hos de levende” anbefales!

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *