Godboka.com

Hysterisk morsom Jonasson igjen

 

Tittel: Analfabeten som kunne regne
Forfatter: Jonas Jonasson
Forlag: Vigmostad & Bjørke AS
Sjanger: Roman
Utgivelsesår: 2013
ISBN: 978-82-419-0994-8

Man kan si hva man vil om söta bror, noe vi nordmenn også til stadighet gjør, men skrive bøker det kan de virkelig noen av dem. Og nå har Jonas Jonasson gjort det igjen. Knapt hadde jeg fått summet meg og landet ennå etter først lesing og så filmatiseringen av “Hundreåringen som klatret ut gjennom vinduet og forsvant”, før jeg fikk “Analfabeten som kunne regne” mellom hendene.

Akkurat som Allan Karlsson m.fl. i debutboka har Jonasson også i denne romanen med flere både spesielle og komiske personer, i første omgang jentungen Nombeko som vokser opp i slummen i Soweto og Ingmar Qvist fra Södertälje. Jentungen i Sør-Afrika greier seg best hun kan under vanskelige forhold, og med en blanding av svært gode evner bl.a. med tall og regning, samt en god porsjon flaks kommer hun seg gradvis ut av slummen og til slutt ut av landet og til Sverige som asylsøker. Hun begynner som barn på det absolutte bunn-nivå, som larinetømmer.

Men tarmtømmingen fungerer stort sett selv for de aller elendigste eksemplarene av menneskeslekten på vår jord, så Nombeko hadde noe å tjene litt penger på. Og da moren var død og begravd, fikk hun beholde lønnen selv. For å slå i hjel tiden mens hun slepte og bar, hadde hun allerede som femåring begynt å telle tønnene: – En, to, tre, fire, fem …

Parallelt løper historien om Ingmar i Sverige. Han starter som stor beundrer av kong Gustav V, men etter at kongen en gang slår ham med spaserstokken sin blir han innbitt republikaner og vier resten av livet sitt til avskaffelse av det svenske kongehuset.

Mellom munnfullene gikk Ingmar inn på møtet med Gustav V mer i detalj. For første, men langt fra siste gang fortalte han om “visergutt” og “kanalje”. For andre og langt fra siste gang om sølvstokken i pannen. – Og av den grunn skal monarkiet nå utryddes?  sa Henrietta. – Med list og tålmodighet?

Da enkemannen Ingmar dør i en beklagelig ulykke, etterlater han seg tvillingsønnene Holger 1 og Holger 2, også bare kalt eneren og toeren. Toeren møter en dag Nombeko på flyktningemottaket hun er på, hun blir med ham, og herfra løper de to historiene sammen til en.

Jonasson skriver vanvittig godt, både språklig og humoristisk sett. Denne fortellingen er like full av crazyhumor som “Hundreåringen …”, og også her består mye av komikken av at karakterene, som Allan Karlsson gjorde, kommer i kontakt med og har innvirkning på historiske personer.

“Analfabeten som kunne regne” er et must for alle som likte den forrige Jonasson-boka. Håper denne også blir gjort film av!

 

 images (1)

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *