Godboka.com

Intervju med Ingvar Ambjørnsen

Ingvar Ambjørnsen, f.1956, er en av våre fremste samtidsforfattere. Ambjørnsen har skrevet en lang rekker romaner, kritikerroste noveller, ungdomsbøker og barnebøker. Han har også mottatt en rekke priser, bl.a. Rivertonprisen 1990 for «Den mekaniske kvinnen», Brageprisen 1995 for «Fugledansen» og Bokhandlerprisen 1996 for «Brødre i blodet». Nå er han aktuell med ”Natten drømmer om dagen” og «Ut av ilden», første og andre bind av en planlagt romankrets/serie.

 

Du debuterte da du var i 20-åra med «23-salen». Hvor lenge hadde du skrevet før det? Opplevde du, som mange andre, refusjoner før du passerte forlagsnåløyet?

Da jeg debuterte som femogtjueåring hadde jeg skrevet siden jeg var fjorten. Nei. Ikke mange refusjoner. Jeg fikk faktisk antatt en diktsamling da jeg var nitten. Til min store skuffelse ble den senere droppet av forlaget, som hadde dårligere økonomi enn først antatt.

 

«23-salen» handler om Lier psykiatriske sykehus, der du selv jobbet i sin tid. Du har senere også skrevet om psykiske vansker i Elling-bøkene. Mange sliter/har slitt psykisk, undertegnede har vært blant dem. Jeg tror dine bøker om dette temaet har bidratt til av-tabuisering og ufarliggjøring av psykiske problemer. Var dette i tankene dine da du skrev dem?

Nei, jeg sitter aldri og tenker på slikt når jeg skriver. Men det er klart: Med «23-Salen» ville jeg ta med meg publikum inn bak de låste dørene på Lier sykehus, og vise dem hva som foregikk der. Jeg brøt taushetsplikten min helt bevisst.

 

En kan fort lure på om «Hvite niggere» med en hovedperson fra Lillevik (Larvik) er noe selvbiografisk skrevet, i alle fall tenkte jeg sånn første gang jeg leste den. Er jeg inne på noe der, eller?

Ja, absolutt. «Hvite niggere» er klart den mest selvbiografiske av bøkene mine. Handlingen følger deler av mitt liv nokså tett. Erlings familie er imidlertid ren fantasi. Jeg har aldri hatt noe ønske om å utlevere moren eller faren min. Og min eneste bror er alt annet enn kriminell:-))

 

Novellen «Mannen i skapet», romanen «Den siste revejakta» bl.a. – du har skrevet en del om outsidere og stoff. Narkomani har blitt noe mer akseptert i senere år, oppfattes nå mer som en sykdom enn en karaktersvikt. Hvor er du pr. i dag i forhold til dette spørsmålet, slutter du deg til det der?

Ja, det har nok skjedd visse bevegelser nå i de senere årene. Men det er langt igjen.

 

Elling-bøkene er filmet. Gode nok filmer synes jeg, men med en Elling-karakter så komisk framstilt at jeg nesten opplever ham som en annen person enn din Elling i bøkene. Jeg opplever dem som en del mørkere i skildringen av Ellings psykiske problemer enn filmene. Hva synes du selv om filmtolkningene av bøkene dine, også av «Den siste revejakta» og Pelle og Proffen-bøkene?

Jeg er absolutt enig med deg i at filmenes Elling er en lysere utgave enn den Elling vi møter i bøkene. (Den siste filmen er forresten ikke så «lys» at det gjør noe, her ser vi at mannen er syk.) Men i det store og hele synes jeg at de tre filmene holdt mål. Det samme gjelder de tre filmene om Pelle & Proffen. Filmatiseringen av «Den siste revejakta» ble nokså tøysete. Ikke vellykket. Den beste filmen bygget på mitt stoff, er Marius Holts «Øyenstikker.»

 

”Natten drømmer om dagen” og «Ut av ilden», dine to siste bøker, er de to første i en planlagt romankrets på seks til åtte bøker. Disse er foreløpig bare på Må bare få lest-lista mi her. Fortell litt om dem og om og hvordan du så langt har tenkt deg fortsettelsen av denne serien!

Utgår. Jeg kan ikke sitte og gjenfortelle to romaner. Sorry.

 

Måtte bare prøve meg, vet du! Du har selv skrevet gode spenningsbøker. Slike er tydeligvis det mest salgbare for tida, Jo Nesbø m.fl gjør det stort, og det markedet der virker nærmest umettelig. Har sett i et annet intervju med deg at du lurte på om spenningsromanen kanskje i verste fall ville bli den skjønnlitterære romanens død. Tror du virkelig det?

Her setter jeg det selvsagt veldig på spissen. Men hvis denne trenden fortsetter blir det vanskelig å leve av å skrive for forfattere som er opptatt av annet enn å sette kniven i ryggen på sine litterære karakterer.

 

Du har skrevet suksessfullt og bra innenfor flere sjangre. Har du noen favorittsjanger å uttrykke deg i?

Ja. Det er utvilsomt romanen som er min tumleplass. Men har også et varmt forhold til novellen. Og så forsøker jeg fremdeles å skrive dikt.

 

Undertegnede går også med en forfatterdrøm selv må det bare innrømmes, som et antall refusjoner sikkert burde fått meg til å oppgi for lengst, men jeg greier ikke å slutte å skrive heller. Har du noen råd til alle oss writer-wannabes for hvordan vi skal trenge gjennom forlagsnåløyet og «bryte den litterære lydmuren» som du lar fatter kalle det i første Pelle og Proffen-bok?

Det blir desverre vanskeligere og vanskeligere å slippe gjennom det berømmelige nåløyet. I mange år var det ca to prosent av de innsendte manuskriptene som ble antatt. Nå tror jeg det ligger på rundt en prosent. Da må man jo vurdere hvor lenge man skal holde på med dette. Men det er klart: Vi lever i en tid der nettet og ny teknologi også gir andre og nye muligheter. Men kjøreregel nummer en er, og vil alltid være: Stå på. Ikke gi dere! Dere må faktisk være helt besatt av dette.

 

Takk for oppmuntrende ord, du, og besattheten har jeg da i det minste, he, he 😉 Nå står sommeren for døra snart. Med godvær også hvis vi er heldige i Holmestrand her og i Hamburg. Skriver du hele tida, eller tar du deg også ferier av og til? Leseplaner for den eventuelle Ambjørnske hengekøya i sommer?

Jeg tar fri noen dager av og til, men i prinsippet skriver jeg hele tiden. Det koker i nøtta dag og natt, og den er det vanskelig å ta ferie fra. God skrivesommer!

Ingvar

Takk for intervjuet og god skrivesommer til deg med, Ingvar!

images

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *