Godboka.com

Intervju med Monika Nordland Yndestad

Monika Nordland Yndestad f. 1964 er en forfatter med flere bøker bak seg. Hun har jobbet lenge innen nyhets- og krimjournalistikk. «Overdose» fra 2003 er noe basert på hennes opplevelse av å miste sin egen sønn i overdose. «Drapsmysterier fra Bergensområdet» tar for seg 25 drapssaker i tidsrommet 1839-1994.

Profil

«Jentene fra balletten» er den første boken om krimjournalisten Alice Bratt, og vant i 2013 Maurits Hansen-prisen – Nytt Blod for beste krimdebut. Oppfølgeren «Gapestokk» ble utgitt i januar 2014 og har fått mye god omtale. Nå skriver Monika også serien «Fyrstikkpiken» for Aller Forlag, og første bind «Malene fra Vika» kom ut nå i februar.

 

Du har jo journalistbakgrunn. Hvorfor begynte du å skrive litterært, tror du?

Jeg planla aldri en litterær karriere, det var mer historiene som kom til meg. Jeg skriver virkelighetsnær krim, og har hentet mye inspirasjon fra alle krimsakene jeg har dekket som journalist. Da jeg begynte på Jentene fra balletten, var dette i utgangspunkt tenkt som en ungdomsroman. Utgangspunktet var en endring i rettssystemet som skjedde i 1997, da to-instanseordningen ble innført. Den innebærer at en person som er tiltalt i saker som har en strafferamme på mer enn seks års fengsel, har krav på å få saken sin opp i to instanser, hvis han eller hun ønsker det. Først tingrett, så anke i lagmannsrett. For et ungt offer i eksempelvis en voldtektssak betyr det at livet ofte må settes på vent i lang tid. Det kan gå både to og tre år før saken er endelig avsluttet.

Jeg skrev et manus med dette som utgangspunkt og fikk en god venn til å lese det. Han syntes ideen var god, men at det ble en kjedelig bok fordi det var for mye av det samme som skjedde i begge rettssakene. Det hadde han helt rett i. Jeg slettet manus, og begynte på nytt. Det eneste jeg beholdt var overgrepsproblematikken. Plutselig var det ikke lenger en ungdomsbok, men en spenningsroman.

Både i Jentene fra balletten og Gapestokk er hovedpersonen BA-journalisten Alice Bratt. Jeg har selv jobbet 14 år i BA og det var naturlig for meg å ta utgangspunkt i et miljø jeg kjente selv om mitt BA-univers er oppdiktet.

I mine krimbøker er det ikke menn med pistoler som jakter på hverandre, selv om det ikke er noe galt i det. Jeg synes det er langt mer interessante drapsvåpen å finne i et hvilket som helst kjøkkenskap.

 

Som tidligere kriminaljournalist falt det deg sikkert naturlig å skrive krim og om gamle kriminalsaker. Men har du prøvd deg noe på andre skjønnlitterære sjangre før bøkene dine begynte å komme, dikt- eller novellesjangeren for eksempel?

Jeg har skrevet flere noveller, den ene stod nylig på trykk i Allers. De andre er enten ikke ferdigstilt, eller forkastet. Dikt har jeg aldri forsøkt meg på. Jeg ser heller ikke for meg at jeg har en stor karriere foran meg som forfatter av type bryllupssanger og lignende. Og tro meg: jeg har prøvd!

 

Norsk- og skandinavisk krim- og spenningslitteratur står høyt i kurs i utlandet, ”look to Scandinavia” heter det om dette. Hva kommer denne populariteten av, tror du? Skandinavisk miljø i beretningene? Noe i måten det skrives på i Norden? Andre ting?

Det er et vanskelig spørsmål. Selv har jeg alltid lært mye om samfunnsforholdene i andre land av å lese krim og det antar jeg går begge veier. Det er nok mer enn en franskmann som har lært seg hva et Vinmonopol er ved å lese om Varg Veum. Det er heller ikke av ny dato det at skandinavisk krim er populært, serien til Sjøwall og Wahlóó gjorde også suksess over store deler av verden. Og når Nordic Noir først er blitt et begrep, er det det lettere for nye forfattere å få innpass i andre markeder. God krim virker selvforsterkende.

Du er i godt selskap som kvinnelig kriminalforfatter. Er det noe som skiller kvinners måte å skrive krim på fra deres mannlige kollegaers, tror du?

Jeg var avisanmelder av krimbøker fra 1999 til 2012 og leste da svært mye av nye krimutgivelser. For meg skiller forfattere seg fra hverandre, uavhengig av om det er menn eller kvinner. Kvinner kan ha en like maskulin stil som en mannlig forfatter, og omvendt. Blant mine egne favoritter finnes det både kvinner og menn. Jeg liker mysterier og jeg liker thrillere.

Du er en produktiv forfatter og nå også i gang med serien «Fyrstikkpiken», første bok «Malene fra Vika» er allerede ute. Spennende! Fortell litt om denne boka og serien videre!

Da vil jeg først sitere litt fra baksideteksten:

Pipervika, Christiania 1862. Lukten av lim ligger tung over fattigkvarterene. Sytten år gamle Malene gjør seg så usynlig hun kan der hun skynder seg hjemover. Fra Akershus festning hører hun sleggekastene drønne i fjellet. Treskoene smeller mot den frosne bakken. Fingrene er numne etter en lang dag i fyrstikkfabrikken. Når som helst kan svovelsyken også ramme henne. Den som ikke tar liv, men ansikter. Malene er uvitende om at hun følges av øyne som allerede har staket ut en helt annen kurs for henne. Den fryktede hestevognen nærmer seg. Lite vet Malene om at hun snart skal tvinges til å ta utenkelige valg. 

Malene er hovedperson i romanserien, men hele ideen bak er faktisk et drap som skjedde i Bergen. Guldbrand Mørstad Eriksen ble dømt til slaveri på livsstid etter å ha drept husverten sin. Han ble sendt til Akershus festning, og drapsmannen satte tydelig spor etter seg i norgeshistorien. Det er nemlig Gulbrand som er kunstneren bak løvene som den dag i dag vokter Stortinget.

I min romanserie er også Gulbrand en viktig mann, og det er derfor jeg har valgt å legge serien til fattigkvarterene i Vika. Uten å røpe for mye kan jeg si at Malene og Gulbrand sine spor skal krysses. Og hvem vet? Kanskje det også stod en kvinne bak løvene?

Hvor lang serien blir vet jeg ikke. Det har vært en bratt læringskurve. Å skrive serie er ingen åtte til fire jobb. Her brukes dager, kvelder og helger. Den største forskjellen på serie og krim er at i en serie må du som forfatter tenke mye mer langsiktig og du kan ikke tillate deg å være like korthugget som du kan i krim. Fyrstikkpiken er sjangertro, men jeg bruker det jeg kan best og det er kriminalhistorie.

 

Noen forfattere er avhengige av fullstendig isolasjon og fred for å få skrevet, mens din kollega Sonja Holterman for eksempel sitter mye ute på kafé og skriver. Hvordan arbeider du best?  

Jeg skriver like godt på fly eller tog, som hjemme ved kjøkkenbordet. Mye blir også skrevet når jeg er i landsbyen Tintagel i Cornwall, et sted jeg reiser så ofte jeg kan fordi det er her jeg virkelig senker skuldrene. Tintagel ligger nord i Cornwall, der Atlanterhavet møter land, med steile klippevegger og turstier som går på kryss og tvers langs heden. Her ligger også Merlins hule. Det finnes ikke noe menneskeskapt sted som kan konkurrere mot naturen når den virkelig viser muskler, slik den har gjort i Cornwall. Det gir meg ny, litterær energi.

Har du annet på gang av nye skriveplaner nå fremover, i tillegg til serien, produktiv som du er? Vil du i så fall røpe noe?

Ha ha! Det mangler ikke på planer, men på tid. Det eneste jeg vil røpe er at jeg planlegger å være ferdig med tredje bok i krimserien om Alice Bratt ved juletider. I den boken skal hun få bryne seg på en sak jeg selv aldri klarte å få hull på, men det gjenstår å se om hun er en bedre journalist enn det jeg var. Omstendigheten er likevel langt mer dramatiske enn jeg noen gang opplevde.

Hva leser du helst selv? Hva var siste bok du leste?

Akkurat nå leser jeg påskekrim fra Lom. En spennende bok skrevet av Kroken & Kolden som heter Evig skal døden vera. Ellers går det mest i krim på engelsk, og Tess Gerritsen er en favoritt. De tre siste bøkene hennes: The Killing Place, Girl Missing og Last to Die kan virkelig anbefales! De er dessverre ikke oversatt til norsk. En annen favoritt er Jørgen Jæger og rundt juletider leste jeg manuset til den britiske krimdebutanten M. L. Arligde. Hans Elle Melle er en sjelden gyser som minner om filmen Seven.

images

2 comments

  1. Hei.

    Lurer på om Fyrstikkpiken forsetter?
    Jeg har fra nr 1 til nr.7. Og vil forsette fra nr 8 og videre. Den selger ikke i butikken, men er det mulig å få kjøpt
    som abonnementen?
    Håper å høre fra dem. Takk.

  2. Dette kan jeg ikke svare på. Kanskje du skulle kontakte forlaget eller forfatteren selv? 🙂

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *