Godboka.com

Jan Erik Fjell gjør det igjen!

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Tittel: Lykkejegeren 
Forfatter: Jan Erik Fjell 
Forlag: Juritzen forlag 
Sjanger: Kriminalroman 
Utgivelsesår: 2016 
ISBN: 978-82-8205-918-3

«Lykkejegeren», Fjells femte roman om Kripos-etterforsker Anton Brekke, er ei drivende spennende og velskrevet bok med handling som veksler mellom fortid og nåtid, i Norge og Las Vegas, dit etterforskningen etter hvert skal bringe Brekke – litt skummelt for ham på det personlige planet, gambler som han er. Også denne gangen havner Anton i tospann med politimannen Magnus Torp i Fredrikstad som sendes ut etter et mystisk knokkelfunn i en gammel Cadilac de Ville på et bilverksted.

«Som du ser, » fortsatte mekanikeren, «er den nypolert og nyvasket. Den er like strøken på innsiden. Skinnsetene er nylig behandlet.» «Klargjort for salg, kanskje?» «Mye tyder på det. Du vil kanskje se på knoklene?» Torp mumlet et ja mens han fortsatte å beundre bilen. Det var ikke beinrestene han var mest nysgjerrig på. Det var bilen. For han var overbevist om at de nevnte beinrestene stammet fra et dyr.

Da en kvinne også blir funnet drept, kommer også raskt Kripos med Anton Brekke på banen. Her er det en sammenheng med funnet i Cadilacen som det viser seg har stått nedstøvet hjemme på låven hos den døde i mange år. Det er de stadige hoppene bakover i tid til folk og hendelser i Las Vegas, som du som leser litt etter litt forstår henger sammen med det som skjer i nåtid i Norge, som gjør «Lykkejegeren» så spennende – etterforskernes gradvise sammenpusling av bitene som Fjell har lagt ut. Slik skriving er komplisert, alt må stemme for leseren, det må ikke forekomme logisk brist noe sted i teksten, og Fjell behersker dette veldig godt. Anton Brekke så sendt på Vegas-besøk som en del av etterforskningen – det er jo som å plassere en alkoholiker alene inne på polet etter stengningstid, fristelsen blir selvsagt for stor for gambleren, og han er snart utpå igjen med poker.  

Han var fortsatt best. Han kikket ned på borgen. 31600 dollar. Halvparten av potten. Hjertet slo hardt. Kunne kjenne slagene i hver eneste pulsåre. «All in ,» sa Anton og brukte begge hendene til å skyve resten av sjetongene sine inn på bordet. Kvinnen tenkte. Det var et godt tegn; hadde hun vært virkelig god, hadde hun svart allerede. «Syn,» svarte hun etter litt. «Jeg syner.»

Vegas-turen, uten å røpe noe om hvordan gamblingen går for Anton, bringer den hjemlige etterforskningen godt videre, men den skal allikevel vise seg å ta en overraskende dreining helt til slutt, også dette veldig god fortellerkunst, synes jeg. Jan Erik Fjells språk er litterært godt, med vellykket bildebruk og gode, troverdige dialoger.

Les Lykkejegeren i høst!

 

uten-navnjef

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *