Den siste vikingkongen. Keiserens leiesoldat.

Den siste vikingkongen. Keiserens leiesoldat.

Tittel: Den siste vikingkongen. Keiserens leiesoldat.
Forfatter: Jan Ove Ekeberg
Forlag: Gyldendal Norsk Forlag AS
Sjanger: Roman
Utgivelsesår: 2019
ISBN: 978-82-05-52573-3

 

«Keiserens leiesoldat» er den tredje boka om vikingkongen Harald Hardråde før han ble konge i Norge.

Hva skulle han vende hjem for? Harald drakk av begeret og betraktet den rødskjeggete.

– Magnus, brorsønnen din, har vært kongen vår i seks vintre, og mange mener det er lenge nok, sa mannen. Harald skulle til å si at han burde vokte seg for å rakke ned på sønnen etter Hellig Olav, for dette var hans egen nære slekt. Men han holdt inne, for det var tydelig at mannen ville si mer.

Året er 1037 og Harald Sigurdsson er fortsatt i Konstantinopel, eller Miklagard som væringene kaller byen, i keiserens tjeneste. Da kommer det en dag nordmenn dit som vil ha ham tilbake til Norge for å styre sammen med nevøen Magnus. Men Harald blir ikke med dem, velger å bli og fortsette som keiserens leiesoldat sammen med resten av væringene som han leder. Sammen har de innledningsvis i romanen med skipene sine bidratt til å holde skipsleden mot Miklagard trygg mot pirater.

Keiseren planlegger nå et felttog mot sarasenerne for å ta Sikelía, tidligere Sicilia, tilbake. Samtidig pågår det et maktspill rundt keisermakten, og snart blir også Harald og væringene hans viklet inn i dette spillet. Konstantin, den blivende keiserens onkel, er en mektig og farlig mann.

 Zoë tronet i enden av hallen. Det var lett å se den store kvinnen i den hellige purpurfargen, tegnet på at hun var ektefødt. Keiser Mikael var ikke der. I det siste viste han seg sjelden, selv fra tronsetet. Rundt Zoë sto de nærmeste slektningene, med de gjeveste slektsnavnene og titlene. [   ] Her gjaldt slektskap mer enn gull. Men det skulle bli en endring på det. Hans egen nevø Mikael skulle en dag bli keiser. Om ikke lenge kunne han selv ta et skritt fram og stå i den innerste kretsen, som keiserens onkel og nærmeste.

Ekeberg skriver bra og forteller godt som alltid, men skulle jeg innvende noe, så er det en del litt for raske sceneskifter, kanskje særlig i den første delen av boka. Og her er så mange karakterer som tar mye plass, at Harald selv tidvis nesten blir litt for perifer som hovedperson. Mye av oppmerksomheten rettes for eksempel mot maureren Azim, en fascinerende karakter med en sterk, personlig utvikling gjennom fortellingen.

Slutten antyder at Harald vil komme til å reise tilbake til Norge allikevel, og jeg gleder meg til fortsettelsen! Keiserens leiesoldat anbefales!

Legg inn en kommentar

%d bloggere liker dette: