Godboka.com

Knut Hamsun

Til et lite land å være er Norge en imponerende rik dikternasjon. Selv studerte jeg norsk grunnfag en gang for lenge siden, og gjennom det studiet kom jeg til å lese mange av klassikerne våre. Men også blant våre samtidige forfattere er det mange gode skrivere. Jeg beundrer mange av dem jeg har lest, både norske og utenlandske. Men når jeg nå i denne teksten skal velge meg ut og presentere én, så er valget enkelt. Knut Hamsun er ingen over, ingen ved siden-forfatteren for meg.

Han ble født i fattigslige kår som en av en større søskenflokk året 1859 i Lom i Gudbrandsdalen, men kom som liten til Hamarøy i Nordland og vokste opp der. Han var selvlært uten utdanning og innom ulike yrker før han slo i gjennom som forfatter, noe han fra tidlig av var fast bestemt på å bli. To opphold i USA hadde han også, og der livnærte han seg på ulike jobber, bl.a. var han sporveiskonduktør i Chicago i en periode. Jeg har lest et sted om at han i den jobben fikk reprimande etter klager fra passasjerene. Han satt hensunken i sine egne skrivetanker og glemte å rope opp neste stoppested, eller ropte opp feil stoppested. Hele tida skrev han. Gjennombruddet kom med trykkingen av et fragment av debutromanen “Sult” i det danske tidsskriftet “Ny jord” i 1888. Romanen i sin helhet kom ut i 1890. Den blir sett på som nyskapende og toneangivende for hele verdenslitteraturen, og mange forfattere fra Ernest Hemingway til Astrid Lindgren har sagt seg inspirert av Hamsun.  Hemingway fortalte at “Hamsun lærte meg å skrive”, og Lindgren uttalte at det er fordi hun hadde lest Hamsun før hun skrev om Pippi Langstrømpe at Pippi lyver så grådig.

last nedKH

En fortsatt ganske ung Knut Hamsun malt av Alfredo Andersen i 1891, året etter gjennombruddet med “Sult”.

Det kom det romaner på løpende bånd og også noen noveller, skuespill og en diktsamling. Det er som romanforfatter han regnes som størst, noen stor dramatiker ble han aldri, men diktsamlingen “Det vilde kor” fra 1904 synes jeg er god. Viktige romaner etter debuten med “Sult” var bl.a. “Mysterier” i 1892, “Pan” i 1894, “Victoria” i 1898, “Markens grøde” i 1917 og landstrykertrilogien med August-skikkelsen som gjennomgangsfigur. “Markens grøde” mottok han Nobels litteraturpris for i 1920. Men en bør ikke la det bli med bare å lese disse romanene, det er så uendelig mye bra også i andre som jeg ikke har nevnt her!

 

images2KH

Den aldrende Hamsun i dikterstua på Nørholm.

Hva jeg liker best hos Hamsun? Språket og stilen, overdrivelser og absurditeter, humoren, kjærlighetsskildringene, både av kjærligheten mellom mennesker og kjærligheten til naturen. Han mente selv å ha skrevet enda bedre enn i “Sult” med “Mysterier” og ble skuffet da denne fikk en heller lunken mottakelse i samtida. Men den regnes som en av de viktigste bøkene innenfor forfatterskapet. Hamsun lar hovedpersonen Nagel oppføre seg mildt sagt eksentrisk og si mye rart:

Og jeg er ikke istand til å se at det er bare teori, jeg er ikke istand til det, Herren hjelpe mig, så usalig anderles ser jeg tingene an. Er det min feil, jeg mener: er jeg personlig skyld i det? Jeg er en fremmed, en tilværelsens utlænding, Guds fikse ide, kald mig hva I vil… Med stigende hæftighet: Og jeg sier jær: det rører mig ikke hvad I kalder mig; jeg gir meg ikke over, aldrig i evighet. Jeg biter tænderne sammen og forhærder mitt hjærte fordi jeg har ret; jeg vil stå eneste alene menneske foran alverden og ikke gi efter! Jeg vet hvad jeg vet, i mit hjærte har jeg ret; stundom, i visse stunder, aner jeg den uendelige sammenhæng i alt.

“Tilværelsens utlending” og “Guds fikse idé” – hvem andre enn Hamsun tro, har før eller senere kommet opp med slike formuleringer?

Med “Ringen sluttet” i 1936 la han ned snekkerblyanten sin for godt, ville ikke skrive flere bøker, det var i alle fall hva han trodde da. Så kom krigen, og den sterkt tyskvennlige Hamsun forrådte dessverre landet sitt både i ord og gjerning gjennom protyske avisskriverier og møte med og lovprisning av tyske tropper i Norge. Han besøkte endog Hitler selv. Føreren hadde nok sett for seg en hyggelig prat om litteratur, men Hamsun bare maste om fjerning av rikskommisar Terboven i Norge til Hitler i sinne fikk ham kastet ut.

Etter krigen ble han underlagt tvungen psykiatrisk vurdering og fikk diagnosen varig svekkede sjelsevner. For å bevise at sjelsevnene hans var intakt skrev oldingen så nærmest på trass “Paa gjengrodde Stier” fra 1949 som også regnes som et mesterverk. Knut Hamsun døde i sitt hjem på Nørholm i 1952. I “Paa gjengrodde Stier” sier han et sted: ”Om hundrede aar er allting glemt” – han sikter her til oppgjøret med ham etter krigen. Det har ennå ikke gått hundre år, men jeg tror ikke han vil få rett i det der. Han har fascinert stadig nye generasjoner av lesere i årene som har gått til nå, og at han fortsatt vil leses om hundre år, ja, det er jeg overbevist om.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *