Nisjas “Olivensteinen”

Tittel: Olivensteinen
Forfatter: Gunn Marit Nisja
Forlag: Juritzen forlag
Sjanger: Roman
Utgivelsesår: 2014
ISBN: 978-82-8205-683-0

 

“Olivensteinen” er Gunn Marit Nisjas tredje roman. Jeg har før omtalt “Porselenspiken” her, men debutromanen hennes “Naken i hijab”, som hun var nominert til Bokhandlerprisen for, har jeg ennå til gode å få lest. Hun fortalte og skrev godt i “Porselenspiken”, men det som slår meg etter nå å ha lagt fra meg hennes siste bok, er at dette er en forfatter i modning. Forrige bok var god, men “Olivensteinen” er enda bedre fortalt og skrevet etter mitt syn.

Med denne in medias-res åpningen griper Nisja leserinteressen din fra første stund, og siden slipper hun den ikke igjen.

 

NETTINGGJERDET SKAR SEG inn i fingrene og håndflatene, men Hoda merket det knapt.
– Fort deg da, Mariam, du er så treg! Hossam hadde allerede landet på den andre siden. Den sterke, lette kroppen hans med de tynne, senete beina klatret like lett som den løp, og de to venninnene klarte aldri å holde følge.
Det var høyt. Hoda slapp seg ned og falt med et dunk på knær og hender. Det sved, men hun sa ingenting, kom ikke med så mye som et klynk. Det skulle ikke Hossam få erte henne for, hun kunne være like tøff.

Dette er i Giza, Egypt i 1998, og Hoda er en liten pike. Mye av handlingen er lagt til 2010 da hun er 18 år og skal giftes bort. Handlingen hopper i tid og mellom synsvinkler, vi får innblikk også i andre kvinneliv, bl.a. Hodas mor Fatime som ungpike og møtet med Hodas far. Dette dreier seg både om arrangerte ekteskap om omskjæring av piker bl.a. og nytt vestlig inspirert tankegods i konflikt med det gamle egyptiske. To ungjenter blir ansatt på vertshuset Hodas far driver, og de bringer med seg opprørstrang mot tradisjoner og rådende kvinnesyn. Så kommer også den norske journalisten Sigrid inn i alt dette…Og det er Hodas skjebne og framtidige liv dette dreier seg mest om.

 

Hoda følte seg plutselig så trett, det var som om hun kunne falt i søvn og sovet til denne verden var over. Og til den fjerne lyden av festtrommer begynte umma å synge en sang Hoda ikke hadde hørt på mange år.
Ett minutt. smil i mine øyne,
før de atter dugges til av gråt.
Ville måne over meg,
si at kjærligheten finnes.
At jeg skal miste denne skyggen
og finne veien hjem.

 

“Olivensteinen” er en sikker vinner under juletrærne i år, håper den finner veien inn under riktig mange av dem. God bok!

gunn_marit_nisja_dsc_6682

Legg inn en kommentar

%d bloggere liker dette: