Godboka.com

Ny sterk roman fra Renberg

Tittel: Vi ses i morgen
Forfatter: Tore Renberg
Forlag: Forlaget Oktober
Sjanger: Roman
Utgivelsesår: 2013
ISBN: 978-82–495-1116-7

 

Dette er en sterk roman om pengeknipe, kriminalitet og søken etter den store kjærligheten. Tore Renberg skriver igjen fra det Rogaland han kommer fra, denne gangen med handlingen lagt til Stavanger, den rike oljebyen, der han lar det utspinne seg en en fortelling som gjør denne boka vanskelig å legge fra seg.

Øynene, det føles som om det er sand på dem. Som om det ligger et fint lag av små sandkorn over hinnen. Det har vært sånn i flere uker nå. Det er ingenting som hjelper, øyedråper, øyesalve, det vil ikke forsvinne. Kornene skaver mot hinnen. Fortsetter det vil steinene perforere øyeflaten og en dag vil han våkne ute av stand til å se verden. Kanskje like greit. Kan bli så kvalm av dette. Det kommer aldri til å gå, gjør det vel? 

Det er sett gjennom Påls såre øyne vi med denne in medias-res åpningen dras rett inn i handlingen. Tenåringsfaren er i sår pengeknipe også, etter gambling på nettet, vet ikke sin arme råd. Og så får han en svært dårlig idé. Han kontakter Jan Inge (Jani) og kompisen Rudi med ADHD, to kriminelle, for å hjelpe ham med å skaffe en den millionen kroner han trenger. Disse hjelper ham gjerne, og så er det hele i gang. Og i løpet av de tre varme septemberdagene handlingen er lagt til ender dessverre ikke alt bare godt for alle…

«Vi ses i morgen» har et persongalleri av mer og mindre dysfunksjonelle personer. Den vakre barnehjems-gutten Daniel som dårer piker, attpå til to av dem samtidig og i et av tilfellene med ganske tragiske følger. Cecilie (Chessi), dama til Rudi, som ble seksuelt solgt av sin egen bror Jani fra hun var jentunge av og som er ødelagt av oppveksten, arbeidsledig og ikke kan stort annet enn å la seg bruke seksuelt. Hun, Rudi og Jani driver offisielt flyttebyrå, men gutta livnærer dem hovedsakelig med tyrveri og torpedo-oppdrag. De venter nå på at vietnameseren Tong snart skal slippe ut av fengsel etter endt soning.

Dette er en fortelling om tapere, på skråplanet, Pål er jo også langt på vei blitt det med det store gjeldsproblemet sitt. Flere av karakterene har få, om noen, sympatiske trekk – allikevel mestrer Renberg å skildre dem på en varm måte. Skildringen av Stavanger virker også autentisk og troverdig, selv om undertegnede må innrømme å ikke kjenne oljebyen så veldig godt. Karakterene her blir på en måte vrengebildet av og motsatsen til det rike og vellykkede Stavanger, og dette lykkes Renberg veldig godt med, etter mitt syn.

Språk og stil er av kjent Renberg-kvalitet – stødig og litterært godt, for meg som fan av Jarle Klepp-bøkene leverer han så absolutt også med denne boka. «Vi ses i morgen» innfrir til fulle mine ærlig talt ganske store forventninger før jeg begynte å lese. Slutten innbyr også til en fortsettelse på historien. Etter mitt syn er også denne romanen svært velegnet som filmatiserings-materiale. Så kanskje må du snart til å skrive filmmanus igjen, Tore Renberg?

Mens Rudi og Cecilie ennå lå og sov, eller delte kroppsdråper, hvem vet, gikk Jan Inge ned i kjelleren og hentet de tre mørkeblå kjeledressene de rappet fra et lager i 2007 da de gjorde en jobb i nordfylket, gode kjeledresser de har fått mye bruk for, de har vært med på flere innbrudd enn kjeledresser flest.

Les «Vi ses i morgen» dere med, folkens! Det får bli denne leserens klare oppfordring.

images (15)

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *