Godboka.com

Skatten fra Miklagard

Tittel: Skatten fra Miklagard

Forfatter: Tom Egeland

Forlag: Aschehoug

Sjanger: Spenningsroman for ungdom

Utgivelsesår: 2014

ISBN: 978-82-03-25823-7

 

Dette er Tom Egelands andre ungdomsbok i serien om Robert, tenåringen med arkeolog-mor, som også selv er glødende opptatt av arkeologi og historie. Egeland leverer som alltid, og «Skatten fra Miklagard» vil sikkert også gå godt hjem hos de unge som forrige bok «Katakombens hemmelighet» gjorde det. Den ble Egeland også prisbelønt for.

Det er sommerferie og Robert er med mora på en spennende utgraving fra vikingtid ved et idyllisk småsted i Vestfold (Åsgårdstrand kanskje? Vestfoldingen her ble selvsagt nysgjerrig på det, men stedet navngis ikke) der de har leid seg et hus for ferien. Robert får være med og assistere under utgravingen av gravhaugen med både menneskelevninger og restene av et skip. Antagelsen er at dette kan være graven til nihundretalls-høvdingen Njål og familien hans. De lærde strides over hvorvidt denne vikingehøvdingen i det hele tatt har vært en reell historisk person, og Roberts mor håper med utgravingen å styrke sin og andres teori om at Njål var en virkelig historisk person.

«Njål var en mektig vikinghøvding,» forklarte moren. «Noen synes nok historien om ham er litt for fantastisk til å være sann. De ser på Njål som en slags eventyrfigur. En oppdiktet helt. Vikingtidens James Bond.»

«Hvorfor tror du på ham, da?»

«Først og fremst fordi jeg stoler mer på de gamle kildene enn de mest kritiske historikerne gjør. Hvis ikke det er Njål vi har funnet i graven, må det være en annen, mektig vikinghøvding.»

Parallelt med dette følger vi også andre handlingsløp. Boka begynner med at vi tas med tilbake til vikingtid og blir kjent med gutten Ulv, Njåls sønn, som etter hvert skal bli tatt med på vikingtokt til Miklagard der det skal befinne seg en skatt. I nåtid leser vi samtidig om en forsker som sitter og følger tegn på en nært forestående verdenskatastrofe og historieprofessoren «Dragen».

Med et dypt sukk kikket Dragen bort på bestefaren sin. Bestefaren var en morsk, myndig mann med stort skjegg, stor nese, store, utstående ører og et enda større ego. Aldri et smil på lur. Bestefaren befant seg ikke på Dragens kontor, han hang på veggen. Det vil si: Midt på veggen, mellom to bugnende bokhyller, hang et fotografi av Zacharias Dragskau. Dragens bestefar døde for lenge siden. Likevel var det som om dragen kunne høre de gretne formaningene hans. Du skulle ha funnet skatten for lenge siden. Alltid like bebreidende. Familiens ære står på spill.

Språk og plot er like solid fortellerhåndverk i «Skatten fra Miklagard» som Egeland alltid leverer. Og spennende blir dette etter hvert. Skal du prøve å få ungdommen på husets gutte- eller jenterom til å lese bare ei bok i år, inn i mellom alt det andre ungdommer er opptatt med, så er «Skatten fra Miklagard» et godt valg!

images (2)

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *