Bokomtaler, forfatterintervju, dikt og prosa

Skrive-tusenkunstneren Årnes

Sverre Årnes er født i Surnadal i 1949. Han utdannet seg først til lærer, underviste i noen år, men ble fra 1978 forfatter på heltid. Sverre har skrevet mye forskjellig. Det begynte med noveller i ukeblader, han har skrevet flere bokserier, samt skrevet for tegneserier og film.

 

Hvorfor begynte du å skrive litterært, tror du?

Var knapt begynt i småskolen da jeg undret meg over hvorfor noen historier var bedre enn andre. Ni år gammel hadde jeg allerede lest Asbjørnsen og Moe (tre bind) fra perm til perm. Tegnet tegneserier før jeg kunne skrive (fylte snakkeboblene med kruseduller). Den første “romanen” skrev jeg som elleveåring – min far hadde kjøpt skrivemaskin. Min første novelle skrev jeg i 1969. Den første virkelige romanen kom i 1979, etter to refusjoner i Bladkompaniet. Den første serieromanen (“Viking”) kom i 1982, men ble avsluttet etter bare fire titler. Siden har jeg skrevet fem “Knut Gribb”-romaner.

 

Du begynte med kortprosa, men kom etter hvert over i romangenren. Hva med andre genre? Drama for eksempel? Jeg mener å ha sett at du har hatt noe med radiohørespill å gjøre også? Det eneste jeg ikke har kunnet finne fra din hånd er lyrikk. Men det finnes kanskje også noen dikt på lur i den Årneske skrivebordsskuff?

Jeg skrev tre radiohørespill for Nils Nordberg, to “Gribb” og en tre episoders krim, “Førti millioner i løsepenger”. Både før og etter skrev jeg for film, bl. a. manus til “Blücher” (spillefilm). Har skrevet manus til kortfilmer som jeg selv har regissert og redigert. “Velkommen hjem, Anders” vant IAC “Best Film” i London 1986. “I know you are just chuckling” fikk gull i Eurofilmfestivalen i 2003. Har selvsagt skrevet en haug med tegnefilmmanus – mest synlig er vel mine Fantomethistorier (utgitt i Sverige, Norge og Australia. Noen i Finland). Så var det 5 hefter med “Olsenbanden”, hvor Håkon Aasnes tegnet. Nå leverer jeg en årlig “Vangsgutane”, som Ivan Andreassen tegner til. – – Lyrikk har jeg alltid ligget langt unna.

 

Du har skrevet serieromaner, som mange andre, for eksempel Sandemoe og Ingulstad. Jeg har registrert at disse damene ikke får opptak i forfatterforeningen, på tross av mye høyere boksalg utvilsomt enn mange av dem som har fått bli medlem der. Hva kommer denne ånds-snobbete nedvurderingen av serieromanen av, tror du?

Synes ikke at Forfatterforeningen skal legge seg langflat for serieforfattere. De bør holde sin sti ren. Å skrive serieromaner er likevel en krevende genre – tro det eller ei. Bare en brøkdel av de som prøver seg, lykkes. Serieromaner er kunsten er å føre leseren inn til en verden full av romantikk og spenning – og likevel uten uro for at heltinnen og helten til slutt finner lykken.

 

Hva leser du helst selv? Hva var det siste du leste?

Jeg leser nesten bare faglitteratur, og bryr meg overhodet ikke om krim. Krim tar seg selv altfor alvorlig. Jeg liker gode spenningsromaner, så som Forsyth og C. S. Forester. Alexander Dumas d. e. er og forblir de romantiske spenningshistoriers mester – og dialogene hans er uforlignelige. Der henter jeg inspirasjon. “Dype” romaner orker jeg sjelden, selv om jeg kan beundre teknikken og dybden – når jeg først gjør et forsøk.

 

Noen forfattere er avhengige av fullstendig isolasjon og fred for å få skrevet. Hamsun måtte reise hjemmefra for å kunne skape sitt i fred og ro. Jeg har nettopp intervjuet krimforfatter Sonja Holterman som skriver best ute blant folk, på kafé. Hvordan har du hatt det sånn sett, hvordan jobber du best?

Jeg har eget kontor, og arbeidstiden min blir respektert av både kone og barn. Jeg leverer en viss tekstmengde, og da tåler jeg ikke engang lav muzak i bakgrunnen. Kontoret mitt skal være kjedelig, og jeg drar ned persiennene for ikke å fristes til å titte ut.

 

Hva er du selv best fornøyd med av det du har skrevet? Og hva har vært det artigste å holde på med, synes du?

Jeg liker godt å skrive tegneseriemanus, men får jo ikke gjort mye av det – skal jo leve også. Filmmanus er også OK. Men når det er sagt: Det er hardt tjente grunker.

 

Det er mange der ute som går med en litterær skrivedrøm, denne intervjueren er blant dem… Har du, som den ringreven i skrivekunst du er, noen gode råd å gi oss for å vinne fram med vårt?

For å slå igjennom som forfatter må du ha begynt veeeldig tidlig (barndommen), du må være djevelsk besluttsom (nerdete), og du må være lydhør for innkast fra fagfolk – samtidig med at du skyr råd fra slekt og venner. Du blir ytterst sjelden noen effektiv forfatter før du har passert de tredve – det finnes det utallige eksempler på. Når en ungdom slår igjennom med en roman, så er det alltid skildringer av eget liv. Å skape troverdig fiction krever livserfaring og teknisk kunnskap. Den får du bare ved å levere lassevis av tekst til skrivebordsskuffen. – – Det verste du kan gjøre som fersking, er å melde deg inn på et skrivekurs. Det tar effektivt knekken på skrivelysten din. Derimot er slike kurs fine som “vitamininnsprøyting” når du allerede har lang fartstid, og begynner å gå lei.

Legg inn en kommentar

%d bloggere liker dette: