Staalesens nye Varg Veum-roman

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Tittel: Ingen er så trygg i fare

Forfatter: Gunnar Staalesen

Forlag: Gyldendal Norsk Forlag AS

Sjanger: Kriminalroman

Utgivelsesår: 2014

ISBN: 978-82-05-46174-1

 

Endelig ny Varg Veum roman! tenkte jeg da jeg fikk boka i hendene. Og Gunnar Staalesen skuffer ikke denne gangen heller. I «Ingen er så trygg i fare» starter handlingen dramatisk i medias res for Varg Veum som blir arrestert mistenkt for å i være i besittelse av pc-barneporno og medlem av en pedofili-ring.

De kom tidlig, for å ta meg på sengen. Allerede i syvtiden ble jeg vekket av en heftig og vedvarende ringing på dørklokken nede. Jeg stavret meg til vinduet, åpnet det og kikket ut. Politibilen sto parkert med fronten inn mot huset. Foran døren min stod førstebetjent Bjarne Solheim, ledsaget av sin kollega Arne Melvær.

«Veum?» Sa Solheim. «Kan vi få komme inn?»

«Har jeg noen mulighet til å takke nei?»

Han rystet svakt på hodet og stirret smilløst opp på meg.

 

Så, før han engang har fått våknet skikkelig denne morgenen befinner Veum seg så i baksetet på politibilen på vei inn til avhør. Og det viser seg fort at det ikke er uten grunn at politiet bringer ham inn, for dette ser ikke bra ut. På Veums to beslaglagte datamaskiner finnes det masse barnepornografisk materiale, og det topper seg med fotografier av ham selv naken sammen med en et pikebarn. Bilder som etter alt å dømme ikke er manipulerte, men ekte. Varg sitter i varetekt mens han tas inn og ut av avhør, og det er etter å ha blitt konfrontert med disse bildene av seg selv at han i desperasjon rømmer fra politihuset etter et toalettbesøk ledsaget av en uoppmerksom politimann. På rømmen begynner han så i kjent stil å grave i sin viktigste sak noensinne, nemlig den å skulle renvaske seg seg for disse grusomme anklagene.

For gud vet hvilken gang rekapitulerte jeg de mørke årene i enda et forsøk på å sirkle inn det mest sannsynlige hendelsesforløpet, og nok en gang stoppet jeg opp ved kvinnen med de orientalske trekkene og den blonde parykken. Et eller annet sted i byen hadde hun servert meg en grønn drikk med en solid dose bedøvelsesmiddel i, før det neste jeg husket, var at jeg våknet opp på et hotellværelse, der jeg fikk vite etterpå at jeg var blitt anbragt i løpet av natten av en kamerat ingen hadde notert navnet på.

For finne ut hvordan det går, må du nesten lese «Ingen er så trygg i fare» selv. Men dette er en fulltreffer av en Varg Veum-fortelling etter denne leserens oppfatning. Spenningen og handlingsdriven er der fra side en, og øker så bare på. Og skrivekunstmessig leverer Staalesen som han alltid pleier. Det ville overraske meg om denne romanen ikke havner under svært mange juletrær i år. Det burde den i alle fall gjøre!

images

 

 

Legg inn en kommentar

%d bloggere liker dette: