Godboka.com

Syndefall i Wilmslow av David Lagerkrantz

 

Tittel: Syndefall i Wilmslow
Forfatter: David Lagercrantz
Forlag: Gyldendal Norsk Forlag AS
Sjanger: Spenningsroman
Utgivelsesår: 2016
ISBN: 978-82-05-48670-6

 

Etter tidligere å ha sett filmen «The imitation game» om Alan Turing, den geniale matematikeren som hadde æren for at engelskmennenes knekket tyskernes Enigma-kode under krigen, av stor betydning for det endelige krigsutfallet, var det med store forventninger jeg tok fatt på lesingen av «Syndefall i Wilmslow». Ikke minst etter å ha lest Lagercrantz sin forrige bok, den uansett hvor omstridte, både spennende og velskrevne fortsettelsen på Stieg Larsons Millenium-trilogi. Og jeg ble ikke skuffet denne gangen heller. Også med «Syndefall i Wilmslow» har Lagerkrantz levert en svært god og lesverdig roman.

Han mislikte jobben sin. Han mislikte lønna, all gåingen, papirarbeidet og det fordømte stedet Wilmslow hvor det aldri skjedde noe. Det hadde gått så langt at han selv nå bare følte tomhet. Til tross for at husholdersken hadde ringt og fortalt om hvitt skum rundt munnen på den døde og giftlukt i huset, og i tidligere år ville sikkert telefonsamtalen ha vekket litt liv i Corell. Nå trasket han bare i vei langs vannpyttene og hagebuskene.

Handlingen veksler i tid mellom politimannen Leonard Corells etterforskningsarbeid i etterkrigstidas England og Alan Turings arbeid i Bletchley Park under krigen. Boka handler mye om Corell og hans litt vanskelige personlige historie i retrospektive minneskevenser, men den gir også et godt innblikk i Alan Turings liv. Dette geniet hvis uvurderlige arbeid og innsats  i Bletchley Park under krigen ikke bare var avgjørende for endelig alliert seier over nazi-Tyskland, men også var grunnlaget for senere tiders datateknologi. Og hvordan denne helten i etterkrigstida ble levnet liten ære, p.g.a. hemmeligholdelsen rundt alt arbeidet som hadde foregått i Bletchley Park. Da han så ble avslørt som homofil, den gang kriminelt og straffbart, domfelt og utsatt for en nedverdigende hormonbehandling mot homofili, var det dråpen som overflommet begeret i den dårlige behandlingen av Alan Turing.

«Eller la meg si det på en annen måte. Hvis en maskin skaper musikk, hvem har da størst evne til å verdsette tonene? «Aner ikke sa Farley. «En eller annen umusikalsk stakkar.» «En annen maskin, Oscar. En maskin med lignende preferanser,» fortsatte Turing og fikk det til å høres ut som om han snakket om helt andre preferanser enn maskiners, og så smilte han det underlige smilet sitt, som var både kontemplativt og utfordrende på en gang.

«Syndefall i Wilmslow» har et interessant historisk bakteppe og er en svært velskrevet og godt fortalt spenningsroman.

Anbefales!

 

 

uten-navn2

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *