Godboka.com

Veums far

Gunnar Staalesen, f. 1947 i Bergen, er en populær norsk forfatter og dramatiker. Han er oversatt til mange språk og har mottatt en rekke priser gjennom årene, bl.a. Riverton-prisen to ganger, først i 1975 og så igjen i 2002.

For mange er han kanskje aller mest kjent for Varg Veum-bøkene, hvorav flere også har blitt filmatisert i senere år.

 

 

Hvorfor begynte du i sin tid først å skrive litterært, tror du?

Fordi jeg likte å lese, fra jeg var barn av. I 17-årsalderen var jeg fast bestemt på å prøve å få noe utgitt, men bortsett fra noen sporadiske tekster på trykk her og der ble det ikke noen utgivelse før det året jeg fylte 22.

 

 

Du har en svært omfattende produksjon så langt, romaner, skuespill, radiohørespill, tegneseriemanus m.m. Hva har du hatt mest glede av å skrive, har du noen favorittsjanger for å utrykke deg?

Det er vel de skjønnlitterære romanene som ligger mitt hjerte nærmest – og da både Veum-serien og 1900-trilogien fra årene 1997-2000 – men det har også vært en stor glede å gå inn i et mer kollektivt arbeidsmønster, som når man skriver for teater.

 

Norsk- og skandinavisk krim- og spenningslitteratur står høyt i kurs i utlandet. Du er selv oversatt til mange språk. Hva kommer denne populariteten av, tror du? Skandinavisk miljø i beretningene? Noe i måten det skrives på i Norden? Andre ting?

Får stadig dette spørsmålet i utlandet, men det er vanskelig å svare på. Vi får være ubeskjedne nok til å anta at det er kvaliteten som i utgangspunktet gir gjennomslagskraften. Dessuten … Norden oppfattes selvsagt som et eksotisk bakgrunnsteppe i mange land, og for mange er den skandinaviske samfunnsmodellen et forbilde de blir litt forbauset over å se indirekte kritisert – eller iallfall baksidene demonstrert – i moderne kriminallitteratur fra disse landene. Og så har vi jo en solid tradisjon innenfor nordisk krim da, fra Sjöwall og Wahlöö av og fremover.

 

 

Varg Veum begynner å trekke på årene etter hvert. Og han lever jo et hardt liv med sine jevnlige dypdykk i akkevitt-flaska. Men jeg, og sikkert mange med meg, håper naturligvis på flere Veum-fortellinger fremover. Du har vel ingen planer om å pensjonere ham med det første?

Ingen planer!

 

 

Varg Veum-filmene med Trond Espen Seim kommer vi ikke helt utenom her. Han er en god skuespiller, filmene er bra, men for meg ble Seim liksom litt annerledes enn jeg hadde sett for meg Veum. Litt for kjekk og sprek liksom, jeg hadde et bilde av Varg som mer sliten og forsoffen. Ikke snakker Seim Bergens-dialekt i rollen heller. Hva synes du selv om filmene?

Selve filmene kan jeg nok ha delte meninger om, de har skiftende kvalitet, ikke minst manusmessig, men jeg var meget godt fornøyd med Trond Espen Seim som Veum. Husk at Varg var midt i 30-årene i den første boken om ham, og slik sett hadde Seim den rette alderen, om enn dialekten ikke var den man hadde forventet. Film er en helt annen måte å fortelle på enn bøker, så at de fleste filmene er ganske så forskjellige fra de bøkene de var basert på, er vel for så vidt naturlig.

 

 

Selv om bøkene er rene mursteiner i omfang, pløyde jeg raskt gjennom den historiske Bergens-trilogien din, det var svært gode bøker som jeg hadde vanskelig for å legge fra meg. Kommer du til å skrive noe mer lignende, tror du?

Man skal aldri si aldri, men jeg tror neppe jeg kommer til å gjøre noe så stort igjen. I alle fall ikke en trilogi. Men jeg har noen løse planer om frittstående historiske romaner, så vi får se …

 

 

På din egen Facebook-side er du å se avbildet som en av ”krimgubbene” sammen med Jan Mehlum og Nils Nordberg – dette ment som en hedersbetegnelse. Men det er jo også nye krefter i sving innenfor krim i Bergensområdet nå, som Monica Nordland Yndestad og Fredrik Schmidt Fotland. Kjenner du/har du lest disse?

Jeg kjenner Monica best, men har bokbadet begge. Det er alltid spennende med nye navn, men de skal få noen flere bøker å utvikle seg på før jeg feller noen endelig dom over forfatterskapet – noe jeg for øvrig neppe kommer til å gjøre heller.

 

 

Hva liker du aller best å lese selv? Hva var siste bok du leste?

Jeg leser hele tiden, og en god del av det er selvsagt krim. Akkurat nå leser jeg en fransk krimroman for å forberede meg til et forfatterbesøk i Normandie i slutten av november. Den siste jeg leste før det var «Stolpesnø» av Marit Reiersgård, siden jeg skal bokbade henne på WT Litteraturfestival i Os om ikke så lenge. Det var en positiv overraskelse. En meget god debut.

 

 

Hva skriver Staalesen på nå om dagen, da? Vil du røpe noe, eller holder du helst kortene tett til brystet under skriveprosessen som en del andre kollegaer gjør?

Hovedarbeidet for øyeblikket er finpussing m.m. av min siste dramatisering av Amalie Skrams «Hellemyrsfolket», denne gangen som musikal, med musikk av Julian Berntzen og urpremiere på Den Nationale Scene i september neste år. Og så har jeg så vidt begynt på en ny Veum-roman …

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *