Godboka.com

Yesterday på vinyl

Lett knitring, støvets tale inn i pickupen. Så den ensomme akustiske gitaren, enkel og naken og attpåtil venstrehåndsspilt av McCartney, før strykerne bløtt legger seg oppå. Broder’n hadde singelen, med Eleanor Rigby på b-sida og jeg snudde og spilte den om igjen og om igjen når han ikke var hjemme, men Yesterday aller mest. På Luxor platespilleren koblet til Tanberg Sølvsuper’n, med et par høytalere til som ga usselt spinkel og dårlig lyd. Men jeg visste ikke om bedre, og for meg var den gjengivelsen de høytalerne ga av Beatles helt av en annen verden, magisk, overjordisk. Magiske øyeblikk som jeg kunne være i om igjen og om igjen, det var bare å slippe pickupen løs på vinylen nok en gang det. Det vakkert nøttebrune, spinkle treanlegget der ble med meg på min første studenthybel, hvor jeg ganske raskt erstattet det med et nytt og atskillig hissigere anlegg i svart plast.

Så var jeg i pengeknipe en gang og dum nok til å selge det gamle for underpris til en jeg kjente. Kjøtthue! Jeg ante ikke hva jeg gjorde, han visste utmerket godt hva han gjorde. Senere skulle han på død og liv bruke det anlegget hver eneste gang jeg var innom der for liksom å minne meg på hvordan han hadde lurt meg, for liksom å skikkelig gni det inn det der. Vi er ikke venner lenger.

Kan høre Yesterday når jeg vil i ren og klar cd-gjengivelse uten antydning av knitring i introen av låta, men det er ikke det samme. Det er vakkert, men det vil aldri bli magisk. Det er ikke det samme.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *